Florian LedouxRammeverket
Dypøkologisk psykologi
Dypøkologisk psykologi er et rammeverk for gjenfinning og styrking av adaptiv kapasitet.
Adaptiv kapasitet forstås som evnen til å opprettholde kontakt, bevegelighet og orientering i møte med livets utfordringer.
Grunnfjell
Evolusjon, dypøkologi og nevrovitenskap danner grunnlaget
Evolusjon
Kropp, sanser og nervesystem er formet gjennom lange tidsrom i samspill med landskap, lys, klima og relasjoner. Nervesystemet er formet til å lese konkrete signaler i omgivelsene og organisere kroppens responser i tråd med dem. Når kroppen møter betingelser den er biologisk tilpasset for å avkode, kan regulering og retning oppstå med mindre indre friksjon. Moderne livsvilkår avviker på flere områder fra de miljøene mennesket er formet i, og dette misforholdet kan gjøre regulering mer krevende, og å møte stress blir dermed en viktig del av selvutvikling.
Dypøkologi
Arne Næss beskrev mennesket som del av en større levende helhet, der alt liv har verdi i seg selv og inngår i gjensidig avhengige prosesser. Selvet utvides gjennom identifikasjon med det levende, det Næss kalte et økologisk selv. Dypøkologisk psykologi bygger videre på dette og forstår tilhørighet til denne helheten som et grunnlag for helse. Kroppens evne til å finne ro, retning og sammenheng forstås som noe som utvikles i samspill med levende omgivelser.
Nevrovitenskap
Nervesystemet registrerer hele tiden signaler om trygghet og fare, ofte før vi er bevisst dem, og organiserer kroppens respons ut fra dette. Lys, lyd, rom og landskap er blant signalene det leser. Fordi overlevelse kommer først, avleses fare gjerne litt for raskt og trygghet litt for sent, og trygghet trenger derfor tid for å bli gjenkjent. Når nervesystemet gjenkjenner omgivelsene som trygge, får kroppen økt tilgang på ro, og det blir lettere å bevege seg mellom aktivering og hvile og finne tilbake til regulert tilstedeværelse. Forskning på naturopphold og stressrestitusjon peker i samme retning. Natur og lys kan derfor ha nytteverdi i et selvutviklingsarbeid der vekslingen mellom det som gir ro og det som gir stress står sentralt i utviklingen av evnen til å opprettholde forankring.
Samlet gir perspektivene grunnlaget for rammeverkets forståelse av adaptiv kapasitet, som evnen til å opprettholde kontakt, bevegelighet og orientering. Det innebærer evne til å bevege seg mellom indre tilstander og til å forbli i en forankret og bevisst tilstedeværelse.
Et eget ståsted
I slekt med økopsykologien, med tyngdepunktet et annet sted
Dypøkologisk psykologi står i nær slekt med økopsykologien. Begge henter mye fra Arne Næss, og begge tar utgangspunkt i at mennesket hører hjemme i naturen.
Økopsykologien har særlig utviklet dette som forståelse, av identitet og tilhørighet, og av hvordan vår tids økologiske krise også er en psykologisk krise. Når samfunnets tempo og stress over tid skyver mennesket bort fra natur og tilhørighet, kan opphold i naturen virke som en motkraft, og forskningen på natur, stress og oppmerksomhet gir støtte til dette. Naturterapi og friluftsterapi har tatt naturen i bruk som arena for behandling, oftest i gruppe og med terapeut til stede.
Dypøkologisk psykologi konkretiserer dette i en kroppsorientert, lyttebasert tilnærming. Næss' økologiske selv forstås her som noe som kan erfares direkte, gjennom et nervesystem som hele tiden regulerer seg i samspill med landskapet. Tilhørigheten til natur og lys gis derfor samme plass i forståelsen som tilhørigheten til andre mennesker. Landskap og relasjon står side om side som kilder til regulering og utvikling, og begge regnes her som grunnleggende for helse.
I Soulcrafting konkretiseres dette. Øvelsene gjøres ute, med åpne øyne og blikket mot landskapet, slik at naturen blir det nervesystemet orienterer seg etter og regulerer seg gjennom. Opprinnelig natur er ståstedet man vender tilbake til, og forstyrret natur, som kraftledninger, veier og demninger, blir eksempel på det man i små doser øver på å romme. Slik kan også Næss' tanke om naturens egenverdi kjennes i kroppen, i forskjellen mellom det opprinnelige og det forstyrrede. Naturen brukes i regulerende og forankrende hensikt.
Rammeverket er psykologisk og sekulært, og har ingen spirituell ambisjon. Det beskriver betingelser for regulering og forankring basert på evolusjon, dypøkologi og nevrovitenskap, framfor spirituelle eller religiøse sannheter.
Florian LedouxKart
Fire kart over levd erfaring
Kartene viser rammeverket som levd erfaring. De synliggjør hvordan kontakt oppstår og innsnevres, hvordan bevegelighet gir fleksibilitet, og hvordan orientering opprettholder retning, intensjon og verdier. Kartene er modeller, forenklinger som gjør erfaring lettere å gjenkjenne og sette ord på.
Urtidskrybben
Et evolusjonsbasert perspektiv på adaptiv kapasitet
Liv kan oppstå når grunnleggende betingelser virker sammen. I jordens tidlige utvikling oppsto liv i avgrensede og beskyttede miljøer, med tilgang på næringsstoffer, utveksling mellom levende systemer og etter hvert energi gjennom lys. Natur, Relasjon og Lys dannet på denne måten grunnlaget for livets videre utvikling, og forutsettes å gi gjenkjennelse og tilhørighet i nervesystemet.
Urtidskrybben peker tilbake på dette elementære mønsteret. Den viser hvordan menneskelig fungering organiserer seg forskjellig, avhengig av om kontakt med Natur, Relasjon og Lys opprettholdes eller svekkes.
Florian LedouxTidevann
En dypøkologisk modell som viser skifter i menneskelig erfaring
Tidevann tar utgangspunkt i hvordan naturen beveger seg mellom faser av åpning og lukking. Dette skjer gjennom skifter i lys, temperatur og næringstilgang, og alt liv er tilpasset dette. I menneskelig erfaring skjer tilsvarende skifter, akselerert av urbanisering og relasjonelle forhold.
Tidevann visualiserer skiftene i erfaring i møtet mellom mennesket og dets omgivelser. Den viser to opplevelsesstrømmer, en nærende strøm der kontakt opprettholdes, og en utmattende strøm der kontakt svekkes. Tidevann synliggjør både hvordan vi beveger oss innenfor og mellom disse to opplevelsesstrømmene.
Florian LedouxNordstjernen
Et kart for frigjort navigering og opprettholdt indre mobilitet
Nordstjernen viser hvordan autonome mønstre i nervesystemet gir opphav til opplevelser av stress, frys, tilstedeværelse og vitalitet. Ideen bak modellen er at kontakt etableres og forankres i senter, og at fleksibilitet innebærer en evne til å bevege seg ut i ytterkantene, både mot høy aktivering og mot nedtoning, uten å miste denne forankringen.
Modellen viser hvordan bevegelighet mellom tilstander gjør at nervesystemet kan vende tilbake til en organisering der aktivering og hvile rommes i kontakt. Nordstjernen gir dermed et konkret kart for å forstå hvor erfaring befinner seg, og hvilken type bevegelse som kan bidra til å gjenopprette og styrke adaptiv kapasitet.
Arctic Soulcraft veileder en selvutviklingsreise som starter med et valg om å plassere seg i modellens senter. Det innebærer å velge den nærende strømmen av opplevelse som ståsted, og derfra møte utfordringer på måter som virker åpnende og kontaktskapende.
Pusterom er laget for å synliggjøre valget. Bro-programmet er en konkret veileder i valget mellom åpnende og lukkende måter å møte utfordringer på. Soulcrafting er et fordypet arbeid med å utvide fleksibilitet og evne til å opprettholde forankring på tvers av omstendigheter.
Slik blir Nordstjernen en arena for en spiralformet bevegelse fra senter og ut mot ytterkantene. Evnen til å besøke ytterkantene uten å miste forankringen i senter blir selvutviklingens endelige mål.
Florian LedouxEbAM
Et tredimensjonalt rammeverk for forankring, alignment og integrering
Embodied Alignment Matrix (EbAM) viser hvordan erfaring utvikler seg langs tre akser. Den beskriver hvordan kapasitet bygges over tid, hvordan erfaring organiseres i nervesystemet, og hvordan dette kommer til uttrykk i valg og handling. Modellen utgjør den strukturelle rammen for prosessbuen i Soulcrafting.
Prosessaksen beskriver utvikling av adaptiv kapasitet over tid. Den beveger seg fra grunnleggende trygghet og kroppslig forankring, gjennom ressursbygging, orientering, sporing, titrering og pendulering, og videre til utlading, fullføring og integrering.
Forankringsaksen viser hvordan erfaring fordeler seg i kropp og nervesystem, som sansing, indre bilder, handling, følelse og mening. Derfor går lytteøvelsene i par. Den ene arbeider gjennom sansing, bevegelse og mening, den andre gjennom minnebilder, følelser og mening.
Alignmentaksen viser hvordan økt kapasitet i kroppen gir større rom for bevisste valg og forankret handling.
Delprosessene er de samme som i Somatic Experiencing, utviklet av Peter Levine. Forskjellen ligger i innhold og hensikt. Somatic Experiencing brukes i terapi for å bearbeide traumer. I Soulcrafting arbeides det med avklarte og for lengst avsluttede situasjoner, ute og med naturen som ståsted, for å utvide evnen til å romme uro og møte stillhet. Slik holdes arbeidet innenfor selvutvikling.
Florian LedouxRetningen
Kontakt, bevegelighet og orientering
I praksis innebærer dette at et overordnet mål blir å gjenopprette og styrke kontakt, bevegelighet og orientering. Arbeidet retter seg mot å støtte mennesket i å forbli i kontakt og fortsette å orientere seg når utfordringer øker, og å vende tilbake til regulert tilstedeværelse når belastningen avtar.
Kartene gir et grunnlag for å gjenkjenne hva som skjer i øyeblikket, og er utviklet for å støtte gjenfinnelsen av levendehet.